Artikler
- Detaljer
- Skrevet av: Tore Hals
På tradisjonelt vis ble det invitert til vårtur i Gløsvågen den 23.mai 2024 for å høre på fuglesang. Turen ble annonsert både gjennom facebook, tlf melding til medlemmer og på Birdlife sine nettsider. For turlederen er det alltid like spennende å se hvor mange som kommer.
I år ble det litt ekstra spennende da NRK Møre og Romsdal ringte og spurte om de kunne få være med å lage en liten direkte reportasje fra turen. Alle er velkomne var mitt svar.
På avtalt oppmøtested ved parkeringsplass inn til Gløsvågdammen, møtte det opp sju interesserte i tillegg til turleder og journalist. I år var flere av deltakerne erfarne ornitologer som først og fremst kom for det sosiale og for å kunne dele erfaringer om hvordan vi identifiserer og artsbestemmer fuglesangen. Turen gikk som vanlig langs veien innover mot vannet og flyplassen.
Vi fikk raskt tilbakemelding fra journalisten at det var dårlige sendeforhold i området så vi måtte komme opp bakken til StikkUt posten ved flyplassen før et gitt klokkeslett. Det klarte vi :-).
På turen hørte vi og så til sammen 28 arter i tillegg til rådyr og hoggorm. Det var artig å bemerke at i år var det flere fluesnappere som sang enn det vi hadde hørt tidligere år. Gulsanger fikk vi ikke hørt, noe som var skuffende.
Rødstjert, gjøk og flere av trosteartene var på plass. Turen ble avsluttet etter et par timers utflukt i godt vær, godt selskap og mye fin fuglesang. Alle observasjoner ble lagt inn i artsobservasjoner.no.
Da ser vi frem til ny tur neste år i samme område.
NRK Møre og Romsdal var også med på årets ekskursjon i Gløsvågen, som ble sendt direkte på Distriktsnyheter. Foto: Tore Hals
- Detaljer
- Skrevet av: Svein Arne Orvik, Birdlife Møre og Romsdal
Fugleøya Runde har meir å by på enn lunde! Under den parolen inviterte BirdLife Møre og Romsdal til ein annleis fugletur søndag 5. mai.
Tjuefem deltakarar i alle aldrar møtte fram. Dei kunne glede seg over gjensynet med ei rekke trekkfuglar som no er tilbake etter vinteropphaldet i sør: Strandsnipe, låvesvale og steinskvett var blant Afrika-trekkarane som kasta glans over søndagen.
Turen var lagt opp på ein annan måte enn mange Runde-besøk: I staden for å gå opp i høgda og sjå ned i fuglefjellet, heldt turfølget seg i låglandet på sørsida av øya. Det var oppmøte på parkeringsplassen ved kyrkjegarden, derifrå gjekk turen langs vegen mot hamna. Frå vegkanten var det god utsikt til fuglelivet i fjøra, på sjøen, på markene og i hagane innanfor.
Før følget la i veg, fortalde naturfotograf og journalist Hallgeir B. Skjelstad levande om fugleartane som finst på øya. Skjelstad forklarte at fuglelivet har endra seg mykje gjennom dei tiåra han har ferdast på Runde. Fleire artar har gått mykje tilbake. Nokre hekkar ikkje lenger på øya: havhest, tjuvjo, makrellterne, raudnebbterne, ærfugl.
Men enkelte nye artar har også dukka opp, som pilfinken og tornirisken. Begge desse sporvefuglane viste seg i løpet av søndagsturen.
Sola varma og skodda heldt seg vekke. Og det var mykje å sjå. Fleire enn førti fugleartar blei loggførte på turen: Grågås, gravand, stokkand, siland, svartand, islom, havsule, toppskarv, tjeld, storspove, småspove, strandsnipe, gråmåse, svartbak, krykkje, fiskemåse, teist, ringdue, låvesvale, linerle, heipiplerke, skjerpiplerke, gjerdesmett, jernsporv, svarttrast, måltrast, steinskvett, raudstrupe, lauvsongar, gransongar, fuglekonge, svartkvit flugesnappar, svartmeis, toppmeis, skjor, kråke, stare, gråsporv, pilfink, bergirisk, tornirisk, gråsisik, gran-/furukorsnebb, bokfink.
- Detaljer
- Skrevet av: Alf Reitan, styremedlem i Birdlife Møre og Romsdal
Årsmøtet i Birdlife Møre og Romsdal vart i år arrangert på Hustadvika Havhotell. 32 personer møtte fram til årsmøtet som starta kl 15 lørdag 13.04.2024. Etter vanlege årsmøtesaker var det 2 andre interessante innlegg på timeplana. Øivind Leren presenterte sin nye bok "Fuglekasser" og Øyvind Gjeldnes presenterte resultater frå den store sjøfugltellinga som var ferdig tidlegare i år.
Seinare på kvelden var det middag på hotellet og sosialt samvær med blant anna ein interessant fugle-Quiz.
Søndagen kom med gråvær og regn frå morgonen, men det slutta å regne i det vi starta på tur. Turen gjekk til Sandblåst/Gaustadvågen Naturreservat. Dette har vore eit stort og viktig område for fugler både som hekkeområde for vadefugler og ender og som rasteplass for trekkfugler under vår og hausttrekk. Naturreservatet vart oppretta i 1988 og fekk i 1996 status som ramsarområde på grunn av sin betydning for trekkfugler. Området har i dag endra karakter av forskjellige årsaker og er ikkje lenger så viktig som hekkeplass, men er fortsatt viktig som rasteplass under vår og hausttrekk og til overvintringsplass.
Vel ute på ein håg (haug) fekk vi god innføring av historien til området av ein engasjert turleder Øyvind Gjeldnes. Som bildene nedenfor viser var det ein stor gjeng fuglefolk som var med på turen.
Vi avslutta dagen med tur til fuglehytta på Maletangen.
På grunn av været vart det ikkje observert så mykje fugl, men mange av oss fekk sjå ein del interessante fuglearter i løpet av helga.
Nedenfor er presentert ein del bilder frå Årsmøtehelga og turane på søndag 14.04.2024.
Her ser vi på mulig vedlikeholdsarbeid på tak og værvegg.
- Detaljer
- Skrevet av: Astrid Kvendbø
Jeg bor på sørsiden av Freiøya i Kristiansund kommune. Boligen ligger i spredt bebyggelse, og jeg har hatt fugleforing i hagen siden høsten 1994. Her jeg bor, er det mest løvskog rundt omkring, men også en del gamle, store graner. På størstedelen av Frei er det mest furuskog.
Det har vært vanlig å se stillits her, særlig på høsten. Men ikke nødvendigvis på foringa.
Våren 2013 var det en eller to stillits i hagen flere ganger, i mars og april.
Jeg har sett dem i flere vintre, men bare sporadisk. Det var særlig vinteren 2018/19 at det var en flokk her gjennom en lang periode. Sist vinter så jeg ikke stillits i hagen.
I vår, nærmere bestemt 10. april, satt det plutselig 2 stillits på solsikkeautomaten. De forsynte seg med renskede solsikkefrø. Så ble de sett igjen 17. april, 18.april 20. april, 22.april, 23.april og 24.april. Hver gang var det 2 stk. Jeg regnet med det var et par.
Det må bemerkes at jeg ser foringa mi bare fra kjøkkenvinduet, og jeg er jo ikke der hele dagen!
Så det er ganske sikkert at de har vært her mange ganger uten å bli observert.
Likeledes pleide de å være på automaten bare kort tid, 1-3 minutter.
Den 26. april så jeg bare 1 stillits på automaten. 28. april , 2. mai, 3. mai, 4. mai kom det også bare 1 stillits. Jeg begynte jo å tenke at maken kanskje var i gang med reirbygging og ruging?
Når stillitsene forlot automaten, fløy de alltid i retning nord, mot Flatsetkrysset / Flatsetlia.
Etter 4. mai så jeg ingen stillits i hagen. Ikke før 9. juni. Jeg satt ute i hagen på ettermiddagen, da jeg fikk høre noen fuglelyder jeg ikke dro kjensel på. Jeg så bare noen skygger som forsvant inn på baksiden av en hasselbusk bare 5-6 m. fra meg. Hva er dette? Etter kort tid ser jeg 3 fugler som flyr raskt fra busken og bortover mot skogen litt lenger unna. Jeg så ikke hva det var. Søren og!
Men etter et par minutter kommer de plutselig flyvende tilbake rett mot meg og setter seg på en streng like ved huset. Stillits!!
For et utrolig syn! Da ser jeg altså to 1k stillits som blir matet av en adult! Ungene står og tigger og flapper med vingene. Da var gode råd dyre. Kameraet ligger inne. Tenker at jeg MÅ gjøre et forsøk på å forevige dem. Lister meg inn og kommer ut, de sitter fremdeles på strengen, men flyr plutselig mot utkanten av hagen, og forsvinner i retning Flatsetkrysset. Den voksne først og ungene etter.
En opplevelse!
Og tanken er da at dette må være ensbetydende med at det paret jeg så ofte på foringa i april og til 4. mai, har hekket ikke langt unna her. Altså på Frei.
Alle observasjonene ble lagt ut på artsobservasjoner.no.
Skrevet av Astrid Kvendbø, november 2023
- Detaljer
- Skrevet av: Birdlife Norge avd. Møre og Romsdal
INNKALLING TIL ÅRSMØTE
i BirdLife Norge, avd. Møre og Romsdal
Sted: Hustadvika Havhotell, Storholmvegen 90, 6444 Farstad
Tid: Lørdag 13.april, 2024 , kl 15:00 – 18:00
Som i fjor velger vi en ny variant på Årsmøtet hvor vi legger det til en helg med overnatting og fugletur på søndag. Se praktisk info etter den formelle innkallingen.
SAKSLISTE
- Valg av møteleder, referent, protokollunderskrivere
- Godkjenning av innkalling
- Godkjenning av årsmelding 2023
- Godkjenning av regnskapet for 2023
- Fastsettelse av kontingent for 2025
- Valg av styre, valgkomite og revisor
Regnskap og styrets forslag til årsmelding
BirdLife Norge avd Møre og Romsdal – regnskap 2023
BirdLife Norge avd Møre og Romsdal – årsmelding 2023
Øvrig program
Øivind Leren orienterer om sin nye fuglebok : FUGLEKASSER
Middag og sosialt samvær på kvelden, og fugletur til Sandblåstvågen/Gaustadvågen på søndag.
VEL MØTT !
Mvh
Styret for BirdLife Norge avdeling Møre og Romsdal
Praktisk info
Hustadvika Havhotell nås med bil fra Farstad via Fylkesveg 6040.
BirdLife MR vil dekke ca.75% av kostnadene for middag og overnatting.
Vi beregner en egenandel for deltagelse på 500 kr, og resten av utgiftene for middag og overnatting dekkes av BirdLife MR. Egen transport og drikke dekkes av den enkelte.
Påmelding registreres ved at deltager betaler inn egenandel på 500,- til vår konto 0539.49.12281 innen påmeldingsfristen som settes til den 27.mars . Det vil si at dere må melde dere på før påske.
Vi håper at dette opplegget faller i smak, og at vi kan møtes på denne flotte plassen for hyggelig samvær og flotte fugleopplevelser.
Det blir middag lørdag kl 19:00, og frokost m/matpakke søndag fra kl 08:00.
Vi håper på stor deltagelse, og en flott våropplevelse i havgapet !
- Detaljer
- Skrevet av: Steinar Melby
To nye rapporter er lagt til i Birdlife Møre og Romsdals rapportarkiv.
- Fugletaksering i Sandblåst / Gaustadvågen. Resultatet av inventeringer i 2023. Rapport nr. 3 - 2024
- Hekkende våtmarksfugl på Smøla. Inventeringer i 2023. Rapport nr. 2 - 2024
- Detaljer
- Skrevet av: Birdlife Møre og Romsdal
2. kvartal 2024 starter med årsmøte på Hustadvika Havhotell og fortsetter med mange flotte fellesturer utover våren.
Etter årsmøtet på lørdag ettermiddag, spiser vi middag på hotellet om kvelden. BirdLife MR sponser mesteparten av utgiftene til overnatting og måltider. Etter frokost søndag kjører vi til Sandblåstvågen/Gaustadvågen for fugletur.
Helga etter følger turene slag i slag:
- Lørdag 20. april 2024, Sødalen / Brattåstjønna, Frei
- Søndag 5.mai 2024, Møt våren på Runde
- Torsdag 23.mai 2024, tur i Gløsvågen, Kristiansund
- Lørdag 25.mai 2024, dagstur til Orten, Aukra
- Lørdag 08. juni 2024, Vetavatna, Molde kommune
Se det fulle programmet
- Detaljer
- Skrevet av: Birdlife Møre og Romsdal
Her finner du arbeidstegninger, beskrivelser og tips om hvordan vanlige kasser og spesialkasser kan bygges og henges opp. I tillegg er det forklart hvordan du kan lage kunstige kvistreir, hekkeplattformer, krykkjehyller og svalereir.
Boka byr også på innblikk i fuglenes hekkebiologi og hvordan fuglekasser brukes i skole og forskning. Tidligere tiders bruk av «ærfuglhus» i dunværene, og gamle tradisjoner knyttet til sanking av egg fra opphengte andeholker er også omtalt. Nærmere 50 arter er presentert med tekst og bilder.
Her formidles noen av erfaringene som en rekke entusiaster har gjort med ulike arter, kasser og andre kunstige reirplasser gjennom mange år. Boka gir ikke svar på alt, men den kan inspirere gi noen tips på vegen inn til spennende naturopplevelser. Fuglekasser er en hobby som passer for alle og kanskje kan det friste og prøve med noen nye kassetyper, kvistreir eller hekkeflåter?
Boka er på 240 sider i formatet 17x24 cm. Tekst og foto Øivind Leren. Den er utgitt av Gyldendal og selges i alle bokhandlere og hos Natur og Fritid. Prisen er kr 399,-. ISBN 97882055655005.

Spesialkasser for taksvaler . Foto: Øivind Leren.
- Detaljer
- Skrevet av: Birdlife Møre og Romsdal
Fugler som velger å overvintre i Norge er noen tøffinger. Årets vinter har så langt vært uvanlig snørik og kald. Hvordan påvirker slike forhold bestandene av småfugler i norske hager om vinteren? Det håper vi at mange hjelper oss med å finne ut av. BirdLife Norge inviterer til den årlige Hagefugltellingen lørdag 27. og søndag 28. januar, der du kan bidra med å rapportere hvilke fugler du har i din hage.
Det er 17. år på rad at tusenvis av norske hager skal undersøkes av fuglevenner. Denne tidsserien gjør at vi vet ganske mye om hvordan bestandene har endret seg i perioden. Noen arter har problemer, og det blir færre av dem, mens andre arter blir mer tallrike og har økt utbredelsen sin om vinteren i Norge. Antall fugler som overvintrer i norske hager varierer en del mellom år. Variasjonene kan ha ulike årsaker, og i år er det knyttet flere spenningsmomenter til tellingen:
Hvordan har fuglene taklet årets vinter?
Så langt har det vært en vinter litt utenom det vanlige, i alle fall i deler av landet. Lange kuldeperioder og til dels enorme mengder snø skaper også utfordringer for fuglene, og noen arter er mer utsatt enn andre.
Normalt vil flere fugler trekke inn i hagene når det er snørikt og kaldt, enn når det er barmark og mildvær. Noen arter lever helt på grensa når de overvintrer i Norge. Det gjelder spesielt arter som finner det meste av maten sin på bakken, og som helst spiser insekter og andre småkryp. Når den norske vinteren får skikkelig grep om omgivelsene vil det være vanskelig for slike arter å finne mat. Det er spesielt artene svarttrost, rødstrupe, gjerdesmett og munk som er sårbare under slike forhold. Vi er spent på hva fuglene gjør når mildværet slår inn over oss etter en kald og snørik vinter.
Kan vi friskmelde grønnfinken?
Det er også knyttet spenning til hvordan det går med grønnfinken. Denne klassiske fuglebrettarten har hatt problemer med infeksjoner og sykdom på grunn av parasitten Trichomonas. Dette har ført til at den norske vinterbestanden gradvis har blitt mindre over en tiårsperiode fram til og med 2021. Resultatene fra Hagefugltellingen i 2022 og 2023 var noe bedre, og vi håper den positive trenden fortsetter i år.
Invasjonsarter
Antall fugler per hage varierer hele tiden, og de store utslagene er det finkefuglene som står bak. De er såkalte næringsnomader, og kan fly over store områder utenfor hekketiden. Da er de på en evig jakt etter gode næringsforhold. De forskjellige finkene har forskjellig favorittmat, som er frø fra ulike trær (or, bjørk, bøk, gran osv.). Frøsettingen hos treslagene er derfor med på å forklare hvorfor det er lite av en art et år, men store mengder et annet. Rapporter fra norske hager så langt i vinter kan tyde på at det er rikelig med dompap i landet, og det er tegn som tyder på at gråsisik kan gjøre det godt på tellingen.
En aktivitet for alle!
Det har vært mye fokus på naturkrisen og at det biologiske mangfoldet forsvinner rundt oss. For mange er det vanskelig å se disse endringene. Å se om en art en veldig vanlig eller bare ganske vanlig er umulig. Eller enda verre, var en art som er vanlig i dag, vanligere før? Det er sammen vi kan finne ut av slike spørsmål. Hagefugltellingen gir oss et unikt øyeblikksbilde av hvordan det står til med de vanligste hagefuglene våre. Alle som legger inn sine observasjoner, bidrar dermed til en viktig kilde til kunnskapsgrunnlaget om artene som finnes nær oss mennesker om vinteren. Jo flere som deltar, jo bedre er det. Alle rapporter betyr like mye, uavhengig om det er få eller mange fugler som blir sett.
Det er fuglene man ser ved fuglebrettet, foringsplassen eller i hagen som skal telles under Hagefugltellingen. Det høyeste antallet man ser samtidig av en art skal rapporteres, og ikke summen av alle observasjoner. Man bestemmer selv hvor lang tid man bruker, men en times tid bør være et minimum. Når hagefuglene blir rapportert til www.fuglevennen.no kommer de umiddelbart med i statistikkene som alltid ligger tilgjengelig på nettsiden.
Alle kan delta på Hagefugltellingen. Lurer du på hvilke arter som besøker din hage, finner du hjelp på fuglevennen.no. Nettsiden er full av aktuell informasjon om fugler, og du kan spørre en ekspert om alt i fuglenes verden.
Har du ikke anledning den aktuelle helga?
For dem som ikke har anledning til å telle fugler 27. eller 28. januar, er det mulig å rapportere både uken før og etter. Rapporter fra perioden 20. januar til 4. februar 2024 kommer med i årets telling.
Trender fra Hagefugltellingen (kan filtreres på fylke og kommune):
https://www.fuglevennen.no/aktiviteter/foringsplassen/resultater/?periode=hagefugl%2F2024&side=trend
- Detaljer
- Skrevet av: Steinar Melby
Tid : Torsdag 1. februar kl 19:00-21:00
Sted : Kommunestyresalen Gjemnes kommune, Nordmørsvegen 24, 6631 Batnfjordsøra
Vi har denne gangen gjesteforeleser Bård Gunnar Stokke som vil gi oss et spennende foredrag med tittelen :
Gauken- en ubuden gjest
ård Gunnar Stokke er fra Storlandet, og er seniorforsker på NINA, og Norges fremste ekspert på gauk.
I tillegg vil Geir Gaarder gi en oversikt over våre prosjekter i 2024. Dette inkluderer blant annet:
- Supplerende kartlegging av krykkje på Nordmøre
- Taksering av trekkfugl i Sandblåst-Gaustadvågen
- Tiltak for hekkende vipe i jordbrukslandskapet
- Kartlegging av hekkebestand av kolonihekkende sjøfugl på Nordmøre
- Kartlegging av tretåspett
Våre medlemsmøter skal være en arena for våre medlemmer til å diskutere aktuelle tema som medlemmene er opptatt av. Det er derfor en flott anledning til å diskutere det du er opptatt av akkurat nå. Det er ikke sikkert du får svar på alt du lurer på, men sannsynligheten er stor…..
- Detaljer
- Skrevet av: Øyvind Gjeldnes
Styret i BirdLife Møre og Romsdal innvilget på styremøte i november 2023 vår søknad om oppstart av det beskrevne vintertellingsprosjektet med kroner 45.000 i støtte for telling vinteren 2024. Dette innebærer en unik mulighet til å videreføre våre tradisjoner med sjøfugltellinger, men også en videreutvikling mot strandsonearter og med en spissing av tellingene mot arter og fuglerike delområder. Tar vi med resultatene fra den årlige Smølatellingen vil vi samlet få en ny og større oversikt over den sjø-nære vinterfaunaen langs store deler av kysten vår.
Prosjektet er idealistisk dvs. utformet av oss i ressursgruppa og er uten offentlig støtte og oppdragsgiver.
De ytterste kystområdene som Erkna, Sveslingane, Uksenøy strekningen Ona Gallersjæra, Orskjæran, Grip og skjærgarden nordvest av Smøla, er på alle måter krevende områder og er utelatt. Likevel, vintertellinger av sjøfugl kan være friskt friluftsliv og prosjektet er praktisk utfordrende og ganske faglig krevende.
Styret har vektlagt at prosjektet skal være tilgjengelig for alle medlemmer, men også at prosjektgruppa skal prioritere en faglig og resultatmessig forsvarlig gjennomføring av prosjektet.
To sentrale tellesamlinger
Av praktiske og sosiale årsaker har vi planlagt to sentrale tellesamlinger med overnattinger og felles kost.
Første samling
Fredag 26. januar, og om nødvendig til tirsdag 30. januar i Hustadvika kommune.
Andre samling
Andre samling er tenkt fra Harøya, fredag 2. februar og om nødvendig til tirsdag 6. februar. Her blir det mulig å delta så lenge man ønsker eller bare på dagsturer.
Begrenset med plasser
Av praktiske og av økonomiske årsaker har vi bare 6 til 8 sengeplasser tilgengelig begge steder. Skulle vi bli for mange som ønsker overnatting må vi om nødvendig prioritere selvstendige tellere og de med nødvendig artskunnskap.
Vi må her også ha påmelding, dialog og eventuell tilpasning av deltagelsen. Samlingen i Hustadvika vil omfatte utvalgte områder i Averøy- og Hustadvika kommune og kanskje Gossen.
Fra Harøya teller vi strekningen Finnøy til Makkevika men også her i avklarte soner og ikke i områder med lave antall og liten tetthet med fugl. For de andre områdene er dagsturer den beste løsningen. Gjennomføringen her blir fleksibelt og akutt utført når været er topp i regi av ressursgruppa og åpen for alle interesserte.
Parallelltelling av strandsone og sjø i noen områder vil kreve noe bedre organisering og flere personer for effektiv gjennomføring og godt resultat. Det er derfor ønskelig at helst tre personer gjør en del av sonene sammen. Prosjektbeskrivelsen og denne invitasjonen håper vi er opplysende og til inspirasjon til deltagelse.
Årets telling blir den første, men kanskje ikke den best organiserte, men vi satser nå og kan justere opplegge underveis og senere. På fellessamlingene må vi også ta værforbehold og kan forskyve oppstart og avlyse, dersom det er vedvarende dårlige værutsikter.
Påmeldingsfrist 10 januar. For informasjon, spørsmål og deltagelse kontakt Øyvind Gjeldnes på telefon 95 84 53 99.
Prosjektforslag
Systematiske vintertellinger av fugl på sjøen og i strandsona på Mørekysten
Bakgrunn
For BirdLife Møre og Romsdal har sjøfugltellinger omtrent fra starten vært en logisk, sentral del av medlemsaktiviteten, både for å bygge opp artskunnskap og kunnskap om viktige fugleområder. For organisasjonen har forvaltings- og dels forskningsrelatert ornitologisk arbeid gitt oss en faglig sterk posisjon i tråd med våre vedtekter i arbeidet med vern av arter og leveområder.
Vi er en liten gruppe medlemmer som ønsker å etablere et prosjekt med systematisk opptelling av fugl i utvalgte områder fra Kjørsvikbugen i Aure til Makkevika på Giske.
Prosjektet er idealistisk basert og vi foreslår det derfor forankret i Birdlife Møre og Romsdal, både økonomisk og organisatorisk, samt for at foreningen skal ha fullt eierskap til resultat og rapporter.
Prosjektbeskrivelse
- Den aktuelle kyststrekning deles inn i utvalgte tellesoner, spisset mot artsgrupper og områder med høy konsentrasjon av fugl.
- En faggruppe er ansvarlig for utarbeidelse av metodikk, organisering og gjennomføring.
- Deltakelse i tellingene skal være åpent for alle medlemmer i BirdLife.
- Tellingene bør helst gjennomføres i perioden fra 20 januar til 20 februar, men kan utføres fleksibelt tilpasset egnede værforhold, så sant en er rimelig sikker på at fugl ikke forflytter seg mellom ulike delområder i mellomtiden.
- Det er en målsetting at gjennomføringen også skal ha en sosial dimensjon, der tellinger gjennomføres av flere innenfor ulike kystavsnitt, og der en eksempelvis leier felles hytter på steder som Storholmen i Hustadvika.
- Metodikken skal være standardisert, på en slik måte at resultatene blir sammenlignbare uavhengig av tellepersonellet.
- Resultatene skal kunne benyttes av BirdLife til uttalelser i arealplansaker og generelt for å ta vare på fuglelivet på sjøen og i strandsona i fylket. De bør også bli et viktig grunnlag for ulike typer faunistiske oversikter og overvåkingsprogrammer.
- Kartleggingen er tenkt som et 3-årig prokjekt i utgangspunktet. Resultatene skal oppsummeres hvert år og senere i en større sluttrapport.
TIDSBRUK
I februar 2023 ble prøvetelling av deler av sjøfuglområdene gjennomført og et tidsestimat er utarbeidet på bakgrunn av erfaringene derfra. Legger vi i tillegg til en strandsoneregistrering samtidig, samt tilstrekkelig oppslutning fra medlemmene forventes følgende tidsbruk og deltagelse:
- KULØY/ EDØY: 3 pers. 1 dag
- KJØRSVIKBOGEN OG SKARSØYA: 3 pers. 1 dag
- AVERØYA/ HUSTADVIKA: 3 pers. 3 dager 2 overnattinger (Storholmen)
- GOSSEN—ORTA—SANDØY: 3 pers. 3 dager (dagsturer)
- OTRØYA—MIDØY: 3 pers. 1 dag
- ONA: 3 pers. 1 dag
- FINNØY--HARØY—FJØRTOFTA: 3 pers. 2 dager (Overnatting Harøya).
- NORDØYANE: 3 pers. 1 dag
- VIGRA—GISKE: 3 pers. 2 dager 1 overnatting
Totalt 15 dager og 5 overnattinger for 3 personer, dvs. 45 feltdøgn og 15 overnatting samlet. 3 personer pr. tur er et forventet gjennomsnitt. Helst 2 erfarne tellere på hver tur.
KOSTNADER
Forslag for 2024:
- Overnattinger i hytter å hus. kr 17000 kr
- Kost og honorar 45 dager X 333,- kr 15000 kr
- Kjøregodtgjørelse: 3 kr/km. x 4000 km. 12.000 kr
Totalt: 45.000,- kr
Hvis styret i BirdLife er positiv til prosjektet, så er det ønskelig å få et vedtak om en kostnadsramme her. Det er selvsagt også mulig å gjøre endringer på de enkelte satsene. Prosjektgruppa ønsker å ha frihet til å redusere ambisjonsnivået, avhengig av deltagelse og kostnadsforløp, men da gjerne i samråd med styret.
Foreløpig prosjektgruppe
- Geir Gaarder, faglig leder
- Ola Ragnar Gjøra, prosjektmedarbeider og styrerepresentant
- Arnstein Gjeldnes, prosjektmedarbeider
- Øyvind Gjeldnes, initiativtaker og prosjektmedarbeider
Gruppa som står bak forslaget, er erfarne og lokalkjente fuglefolk, der flere nå har fleksibel tilknytning til arbeidslivet og dermed tid til fugleprosjekt som dette. Gjennomføringen forutsetter økonomisk støtte fra BirdLife MR til direkte utgifter, og bare i svært begrenset grad til lønn. Til gjengjeld vil BirdLife MR ikke bare få viktige data om fuglelivet som kan brukes i ulike sammenhenger, men også en møtearena som kan gi ny interesse for fuglekikking og ny vitalitet i BirdLife sitt arbeide i fylket.
På vegne av arbeidsgruppa, Kristiansund, 13.11.2023
Arnstein Gjeldnes Øyvind Gjeldnes


















