Legg industrien på «leira», har vært kommuners motto i tiår etter tiår. Resultatet er nedbygde strandenger og elvedeltaer, i dag truede naturtyper. Slik er det også i Surnadal på Nordmøre, og NOF kjemper nå for å bevare rester av det opprinnelige landskapet.
Etter det vi kjenner til vurderer Surnadal kommune å ta i bruk viktige deler av Surnas elvedelta på Syltøran til næringsformål. En slik utbygging er i tråd med kommuneplanens arealplan, men NOF vil på det sterkeste advare mot å bygge ned arealet. Det vil være i strid med nasjonal arealpolitikk, som tilsier at den minst verdifulle naturen skal tas i bruk først, og at man skal unngå skade på naturmangfoldet. Syltøran huser de største restarealene med strandenger i et av de største brakkvannsdeltaene i Møre og Romsdal, og har stor verdi for fugler fra store områder.
En ny rapport, signert Ingvar Stenberg og Jan Magne Garte (se link nedenfor), går grundig igjennom ulike artsgruppers bruk av området basert på et omfattende observasjonsmateriale, og dokumenterer dermed på en sjeldent grundig måte områdets økologiske funksjon. Det bør være skyts for kommunepolitikerne til å endre arealformålet for Syltøran. Rapporten omtaler 152 registrerte fuglearter, og at 31 av disse står på den nasjonale rødlisten for arter. Det konkluderes med at området er den mest artsrike fuglebiotopen i kommunen. Den viktigste funksjonen har området for næringssøkende fugler under trekket, og vipe (sterkt truet, EN) og storspove (sårbar, VU) er arter som har Syltøran som leveområde. Fuglene det er snakk om har sitt opphav i både regionale bestander og fra hele Nordkalotten samt andre arktiske områder.
Den økologiske funksjonen til våtmarksområder kan ikke understrekes nok. Arealene er ofte små, men brukes av fugler langt utover selve arealet. Svaler og ulike småfugler fanger insekter til sultne små, og under høst- og vårtrekket får våte områder besøk av utallige gjester langveisfra. Det er i våtmarka de samles. Her er det mat og ro. Alle arter er tilpasset miljøet de lever i, men noen arter er mer utpregete habitatspesialister enn andre. For disse artene vil fortsatt tap av våtmark være ensbetydende med færre individer, siden leveområdene deres allerede er begrenset og knyttet til noen få typer naturmiljø. At mange typer våtmark har liten utbredelse, også på grunn av ødeleggelse over lang tid, gjør denne type natur ekstra verdifull å bevare. Elvedeltaer og mudderfjærer har blitt til over tusenvis av år, og nedbygging representerer ikke-reversible tap av viktig natur som vanskelig lar seg gjenskape. Fortsatt nedbygging av disse er alvorlig etter alle målestokker.
Betydninga av Syltøran i Surnadal som hekke-og næringsareal for fugl. Rapport nr. 2 - 2021.